onsdag 31. oktober 2012

Blomsterplanting i oktober

Ja, det kan være risikosport, men jeg fikk akkurat plantet et Magnoliatre, en del tulipanløk og noen stauder før Kong Vinter viste seg her i vest. Så nå er det bare inneaktiviteter fremover, og jeg kan nyte varme tekopper i sofakroken og tenke på de fine blomstene som titter frem til våren igjen. Herlig - gleder meg allerede!


Denne husker jeg rett og slett ikke hva heter, men nydelig er den og blomstrer fra juli til oktober, i hvert fall i følge gartneren på Plantasjen, så det er bare å krysse fingrene og håpe at den gjør det i min hage også :)






Anemonen har også lang blomstringstid og holder seg fin lenge. Den er plantet på en lun plass, i den grad det er mulig å finne en slik plass i hagen på landstedet vårt i havgapet, men forhåpentligvis vil den også stå i sin fine lyselilla drakt fra juli til oktober neste år.


Magnoliatreet ser litt stusselig ut, det innrømmer jeg, men så skal det jo ha sin beste blad og blomsterprakt på i mai-juni, så det skal få lov å se litt medtatt ut nå i oktober. På merkelappen fra hagesenteret stod det at det kunne bli hele 2,5 meter høyt og like bredt - åhh, som jeg gleder meg til det får blomster og blir skikkelig svært! Med min tålmodighet kan det rett og slett ikke skje fort nok!

Jeg har langt fra grønne fingrer, men synes det er befriende herlig å putle på ute i hagen, når hverdagene ellers tilbringes på et kontor foran pc-skjermen. Skal være ærlig å innrømme at langt fra alle mine blomsterprosjekt er vellykket, men jeg prøver så godt jeg kan, og blir utrolig glad når jeg kan ta med blomster fra hagen og pynte inne. Det gir en herlig følelse av tilfredshet. Akkurat som når grønnsaksfrøene spirer og gror og jeg kan høste fra egen hage til middag.

Nå høres det ut som jeg gjør det hele tiden, det er dessverre ikke tilfellet, men denne sommeren fikk jeg i alle fall til store planter med ulike krydderurter, og de har vi brukt masse av :)

torsdag 25. oktober 2012

Smart skittentøykurv

I den grad en skittentøykurv kan være smart... Med litt fiksing ble det i hvert fall en smart løsning for skittentøykurven.

For da vi skulle ha attpåklatten vår, og måtte montere opp stellebord på det lille badet, måtte det stå der skittentøykurven hadde hatt sin faste plass i mange år. Og med et lite bad tvang det frem kreative løsninger, spesielt for skittentøykurven sin del, for vi måtte jo fremdeles ha et sted å legge de skitne klærne, spesielt med en liten baby i huset.



Løsningen ble at jeg kjøpte en helt vanlig kurv på Skeidar og monterte på hjul. Da fikk den akkurat plass under stellebordet, og kunne trilles inn og ut - genialt, synes i hvert fall jeg da :) Det eneste som er å si på løsningen er at kurven skulle vært større...








Kurven er av et mykt flettet materiale så jeg måtte montere på en tynn treplate (mdf) på innsiden slik at hjulene sitter godt festet.

Løsningen fungerer fint og er vel verd å prøve hvis du må spare plass :)

mandag 22. oktober 2012

Idyllisk i havgapet

Ingenting er som å våkne en solskinnsdag til sauebreking og måseskrik, og vite at du har hele dagen til å bare nyte de vakre og fredfylte omgivelsene. Akkurat da gjør det ingenting at minstemann står i sengen før kl 0700 og roper "mamma, nam!"


Bildene her er fra akkurat en slik dag på landstedet vårt i havgapet. Der går sauene på beite like ved og vi kan legge søndagsturen innom bonden og kjøpe egg. Rett og slett sjarmerende!

Søndagsturen denne gangen gikk til sauebeite ut mot havet. Guttene elsker å få dem til å komme bort til gjerdet og konkurransen dem i mellom er hard - for det gjelder å få dem først bort til seg. Ulike teknikker er prøvd, og hittil er erfaringen at en knitrende pose virker best. Men stor var overraskelsen da mutteren plutselig begynte å kalle på sauene og rope pææla, pælla,pælla - og det virket. De kom løpende!

"Mamma ka é det du gjør?" Og jeg måtte da fortelle at det var en av de første tingene jeg lærte på mormors gård, det å kalle på sauene. Ble faktisk ganske stolt over at jeg fremdeles hadde teken, for sauekalling har jeg sikkert ikke prøvd siden jeg var 8, og da kan jeg ikke huske om det virket...



De flotte øyeblikkene i havgapet sammen med sauene ble foreviget, guttene koste seg, jeg koste meg og det så faktisk ut som sauene både likte skiven med leverpostei som var igjen i matpakken, og satte pris på selskapet.

Nå er helgen over og jeg har plantet stauder, hekk og magnolia, så nå er det bare å glede seg til sommeren igjen :)

mandag 15. oktober 2012

Deilige strikketøfler

Etter mange måneder med regn, regn og atter regn kommer det 4-5 fantastiske solfylte høstdager, og da er jeg selvsagt hjemme med syke barn. Det er utgjort!


Men ingenting er så gale at det ikke er godt for noe, heter det vel, og det stemmer. De kalde fine dagene fører jo med seg kalde føtter og nå har jeg fått strikket ferdig to par tøfler til de største guttene mine.

Det er kjempelett og går fort som bare det. Min kjære søster har lært meg å strikke disse tøflene, for hun har en superflink strikkende svigermor som produserer alle mulige fine strikkeplagg.

Oppskrift
Sånn noenlunde, for en ordentlig oppskrift har jeg ikke. Legg opp antall masker etter hvor store tøflene skal være og hvor tykt garnet er (se på garnnøstes strikkefasthetsanvisning). Til de store tøflene (ca str. 40) la jeg opp 50 masker og strikket på pinne nr. 4 (Mor Aase ull).

Strikk frem og tilbake så langt som du ønsker å ha dem og strikk så inn på fem pinner. Strikk rundt og rundt til du vil begynne å felle. Til slutt syr du sammen bak i helen og vips en deilig varm tøffel.

Nå skal jeg strikke meg et par selv også, og kanskje blir det noen julepresanger etterhvert...

Tanken med den gule stripen på hælen er at det skal være lett å kjenne igjen hvilke tøfler som er dine, mine og sine. Tøflene er fine å pynte med heklede blomster, knapper osv. Og så er det så fint at en kan få brukt opp alt restegarnet som ligger i kurven etter alle de store prosjektene som ikke har blitt helt ferdige :)

Tusen takk min kjære lillesøster - nå er jeg virkelig igang med strikkingen!

tirsdag 9. oktober 2012

Sommeren er definitivt over

Ja, dessverre! Men bildene har vi enda, om ikke på netthinnen så i hvert fall i det elektroniske fotoalbumet. På en skikkelig regnværsdag som denne blir jeg utrolig glad, og kjenner at jeg smiler når jeg sitter og blar gjennom sommerens forevigede gleder. Barna som leker i sjøkanten, blomstene på epletreet og vårens store glede - tulipanene. Og så rosene da, som står i mot regn, vind og tidlige høststormer - de tviholder på kronbladene og blomstrer og knopper seg fremdeles. For en ståpåvilje :)

En herlig tulipan
Dette er faktisk mitt første blogginnlegg på bloggen min. Bloggen som jeg ikke helt føler er ferdig, men det blir den kanskje aldri heller. Kanskje er det med bloggen som med huset, vi pusser opp, endrer farger og bytter ut puter og tepper for å matche årstid, humør og trender. Det skjer garantert med bloggen min også, på sikt!


En av rosene som for et par uker siden fremdeles hadde kronblader på.
Men i hvert fall, jeg har veldig lyst til å dele bilder og tanker med dere som jeg allerede kjenner, men som jeg ikke får anledning til å treffe så ofte, og dere som jeg enda ikke kjenner :)
De utrolig flotte blomstene på epletreet på forsommeren.