Britisk juleinspirasjon

Det hender jeg kjøper engelske interiørblader av og til, og for en måned siden satt jeg og koste meg med Home & Garden. Drømte meg litt bort i store erværdige og herskapelige murhus og små slott - det er jo herlig når en selv hverken har murhus eller slott (i ordets rette forstand, altså).

My home is my castle, er det noe som heter, og slik er det nok for de fleste, men i bladet var det altså ordentlige slott med grov murstein, tårn, spir og herlige hager, eller parker, som noen også ville sagt.

I hvert fall, i England pynter de mye med eføy til jul. Det er utrolig dekorativt og har en nydelig grønnfarge, og så er det en fin avveksling til granbaren. Eføyen bruker de både inne og ute, på lysestaker, liggende rett på bordet og i kranser.

Det var så utrolig fint at jeg gikk sporenstreks ut i hagen og klippet ned en svær haug med eføy som jeg laget krans til døren av. Tidligere juler har det gått i granbar og røde bær - i år blir det eføy!

Er ganske fornøyd med resultatet :)

Ha en fin førjulstid!

Årets julekort

Med fare for at mange nå ser hvilke julekort de antakeligvis får i posten om noen dager, tar jeg sjangsen på å vise noen av dem frem her på bloggen min. Jeg er nemlig litt kry, som vi sier her i Bergen, for i år har jeg laget julekortene selv. Mest fornøyd er jeg kanskje med at jeg faktisk har fått tid til å lage dem, for etter å ha tenkt på at jeg skal lage egne julekort nå i noen år, har jeg i år faktisk fått det til, jeei!

Jeg kjøpte ferdige, blanke kort med konvolutter hos Panduro Hobby og har brukt silkepapir, glitterlim, og klistremerker som dekor. Inni har jeg lagt på bilde av min skjønne familie på den ene siden (printet ut på glossy fotopapir) og så er det plass til å skrive noen velvalgte ord på den andre siden.

Et lite utvalg - av de 27 julekortene jeg laget. En liten bragd i en hektisk hverdag, men veldig kos!

Som bildene viser blir det i år ikke ett eneste likt julekort.

Når jeg laget dem synes jeg det var supert at de ikke var like, men når jeg skulle begynne å skrive på dem ble det fryktelig vanskelig å velge ut hvilke jeg skulle gi til hvem... Ikke krise akkurat, men ikke alle liker sarte, søte engler, og til noen er det mer passende å sende lystige enkle juletrær.

Uansett, nå er den koselige julekortjobben gjort, og jeg har fått ut litt kreativitet. Jeg liker det enkle rene uttrykket, og håper at de som får dem også får litt juleglede - uansett om de liker engler eller juletrær :)

Fin dag!

Jul i huset

 Snø, og massevis av minusgrader ute gir rett og slett økt lyst til å julepynte inne - snø ute, kongler og tente lys inne, lukten av klementiner og pepperkaker, varme lussekatter i hånden og gløgg i kruset - julen er herlig!

Juledekor for meg er kongler - masse kongler! Store og små, fra lerk, furu og gran. En del av kosen er å gå på konglejakt og finne de aller fineste, gjerne sent på høsten, før snø og våte dager ødelegger dem. Og selvsagt tente lys.

Hjemmelaget adventskrans med hjemmelagde tall - laget av den kreative 9-åringen i huset. Han brukte silkisleire til å forme tallene og trakk dem med sølvpapir, og var strålende fornøyd med resultatet - for de ble jo så blanke og fine :)

Jeg har kjøpt inn ganske mange hyasinter som både står i potter for seg selv, og i grupper sammen med mose og kongler. De lukter godt og er dekorative. Mine er hvite og lilla - adventsfarger.

I år har jeg gått til innkjøp av et lite lysspill. Det snurrer så fint at minstemann nesten ikke klarer å ta øynene fra det der det står på peishyllen.

Ja, nå begynner det altså å bli jul i stua, og jeg kjenner den barnslige gleden kommer smygende :)

Lussekatter

White Christmas med Mr. Bubblé fyller stua, tente stearinlys og duften av gjærbakst fra ovnen - vi har rullet lussekatter for harde livet i kveld!

Vi, er da meg selv og den meget bestemte 9-åringen i huset...

Han ble ganske så lei av å bake dem ut etter hvert og mente at det uansett var mer enn nok rosiner igjen til lussekattene, hvis han forsynte seg av bare ett par til... Joda, det var nok rosiner til de nærmere 40 lussekattene.

Smakstestet dem har vi også - kjempegode! Så nå kan Luciafesten bare komme - vi er klar :)

Og oppskriften:
2 poser med Møllerens verdens beste hveteboller
2 ts med gurkemeie
1 pakke med rosiner

Enkelt og greit!
Og godt!

Julestemning fra Køben



Juleutstilling hos Illum.



En aldri så liten stemningsrapport fra juleåpningen i København - og selvsagt Tivoli.

Helgen var en eneste stor julestemningsskaper, med hest og kjerre i handlegaten - julenissen satt oppi, fantastiske juledekorasjoner i vinduer og butikker, og et eventyrlig julepyntet Tivoli.

Russisk jul.

Juletivoli åpnet på fredag og var et syn for øyet! Med tema russisk jul møter nordisk jul var absolutt hele Tivoli pyntet til den store julefeiringen. Skulle noen trenge å komme i julestemning kan København anbefales på det sterkeste :)



Svanesjøen.




Nordisk jul i julebodene.



Ja, og så glemte jeg nesten å nevne to flotte interiørbutikker vi var innom; Kirk og Stilleben. Kirk hadde enorme mengder med fantastisk julepynt :)

Blå puter til sofaen

 Siden jeg var så godt i gang med putetrekk til sofaen på landet sydde jeg meg to nye hjemme også.

Puten over er sydd av stoff fra Stoff & stil, i en nydelig blåturkis farge,

og er litt artig med de kreative blomstene i flere farger.

Den har en kant rundt som er ca 2 cm bred og åpningen for innerputen kan lukkes med trykknapper.

 Den bakerste av disse to putene er også hjemmesydd.

Den er av et tykt fløyelsaktig stoff som mannen i huset likte veldig godt å legge hodet på :)

Et deilig restestoff jeg har fått av min kjære søster!

Etter mange år med lilla puter i ulike stoffer og nyanser vil jeg nå ha blått.

Det er en kvikk farge og veldig fint å kombinere i ulike nyanser, både med og uten mønster,

selv om lilla kanskje hadde passet bedre nå som vi nærmer oss advendt...

Det blåturkise hjemmesydde trekket har fått følge av en lysblå/blåturkis avlang pute i lin (fra Living).

Den hvite silkeputen med den blå broderte blomsten er en Himla-pute, også fra Living.

Blått er herlig!

Varme føtter

Lillemann ble kjempeglad for de nye hjemmestrikkede tøflene. Han gikk hele den første dagen og bøyde seg ned og pekte på de små tøflene og sa mamma, gaga. Alt er for tiden gaga, i mangel av et ordentlig ord...



Han var bare herlig der han gikk og poserte med de nye tøflene på føttene!



Nå som jeg er ferdig med tøfler til de fleste i familien er det tid for å ta fatt på andre prosjekter. Flere putetrekk til sofaputene skal sys, har et lappeteppet som bør bli ferdig sydd til jul og så må jeg få tid til førjulskos med barna - ingenting er så koselig som hjemmelagde gaver og pynt!



Og hjemmelagde gaver er skikkelig mangelvare om dagen, de lager jo nesten ingenting på skolen lenger, så her må mor trå til.

Ja, og så skal det lages julekort i år. Det arbeidet har så vidt startet. Skal vise dem etterhvert :)

Flere deilige strikketøfler

 Da er jeg ferdig med tøfler til meg selv og lillemann også. Jeg valgte en knall cerise rosa farge til mine tøfler, så får jeg utløp for min jentegreie, som det kalles her i huset, ettersom jeg er den eneste hønen i "hurven".

 Til tøfler i størrelse 36 la jeg opp 40 masker på pinne nr 4 (Mor Åse-garn).

 Når de var ferdig montert heklet jeg en tynn kant rundt og knyttet en liten sløyfe foran. Synes de ble veldig fine, jeg. Eller?

Jeg strikket også et par til lillemann i ca størrelse 22-23. Da la jeg opp 26 masker på pinne nr. 4 med raggegarn. De små søte tøflene var ferdige på en kveld - utrolig lett å strikke :)

Fine?

Hjemmesydde putetrekk

Jeg liker overhodet ikke å kaste pene ting, eller ting av god kvalitet. Det medfører selvfølgelig alt for mye ting og tang i hyller og skap, men gleden er jo stor når jeg kan bruke dem til noe. Og ikke minst er det tilfredsstillende å kunne si til far i huset; "der ser du, jeg fikk bruk for det gamle skjørtet!" Eller i dette tilfellet, det gamle silkesjalet som faktisk lå innpakket og ikke har vært brukt - en gave fra min tidligere arbeidsgiver.

Far i huset mente selvsagt at jeg burde gi det til Fretex eller noe, istedet for at det opptok skapplass med masse andre stoffer, gamle kjoler, skjorter etc. Mens jeg mente at det var så fine stoffer at jeg helt sikkert ville få bruk for dem en gang...

Og en gang, ble nå. For jeg har nemlig sydd putetrekk til sofaputen min av et gammelt silkesjal og rester av en silkepysjamas. Gjenbruk er supert! Og så ble resultatet ganske fint :)

Som trenden sier er det hot å bringe naturen inn i stua. Jeg ville også ha litt natur i stua på landstedet, men i havgapet passer det liksom ikke inn med dådyr- og ekornputetrekk. Det blir jo dessuten kjedelig når alle skal ha dådyr, kronhjort, ugler og ekorn på sofaputene sine, så jeg bestemte meg for å gjøre noe annerledes. Da jeg fant det gamle silkesjalet med fisken på var det ikke vanskelig å bestemme seg. Og så har det en herlig sjøblå/grønn farge, som passer perfekt i sofaen, og til havet utenfor.

Den eneste utfordringen var at sjalet var for smalt til å dekke hele puten, men da sydde jeg to like brede kanter på hver side, med silkepysjamas. Puten er 50x50 cm, det er også bredden på trekket, men jeg lagde lengden litt lenger (ca 10 cm) slik at jeg kunne sy en oppbrettkant inne i puten.

Slik gjorde jeg det
Først sydde jeg sammen sjalet med de lyse stoffbitene, på vrangen. Deretter sydde jeg rundt tre av sidene på trekket, også på vrangen. Den delen av trekket som var ca 10 cm lengre enn de andre brettet jeg over, slik at trekket ble lukket som en konvolutt, og sydde det fast i trekket på høyre og venstre side. Når jeg vrengte putetrekket da hadde det fått en fin kant inni, som holder puten på plass.
Til slutt sydde jeg på knappene fra pysjamasen og lagde to knapphull med symaskinen. De to ytterste knappene er sydd helt fast og er jukseknapper.
Og så holdt jeg på å glemme at det er viktig med 2-3 cm med sømkant rundt hele puta (målt fra sømmen og ut til stoffets ytterkant).

Det var ikke så vanskelig, og er en fin høstsyssel nå som innesesongen er her :)

Blomsterplanting i oktober

Ja, det kan være risikosport, men jeg fikk akkurat plantet et Magnoliatre, en del tulipanløk og noen stauder før Kong Vinter viste seg her i vest. Så nå er det bare inneaktiviteter fremover, og jeg kan nyte varme tekopper i sofakroken og tenke på de fine blomstene som titter frem til våren igjen. Herlig - gleder meg allerede!



Denne husker jeg rett og slett ikke hva heter, men nydelig er den og blomstrer fra juli til oktober, i hvert fall i følge gartneren på Plantasjen, så det er bare å krysse fingrene og håpe at den gjør det i min hage også :)



Anemonen har også lang blomstringstid og holder seg fin lenge. Den er plantet på en lun plass, i den grad det er mulig å finne en slik plass i hagen på landstedet vårt i havgapet, men forhåpentligvis vil den også stå i sin fine lyselilla drakt fra juli til oktober neste år.

Magnoliatreet ser litt stusselig ut, det innrømmer jeg, men så skal det jo ha sin beste blad og blomsterprakt på i mai-juni, så det skal få lov å se litt medtatt ut nå i oktober. På merkelappen fra hagesenteret stod det at det kunne bli hele 2,5 meter høyt og like bredt - åhh, som jeg gleder meg til det får blomster og blir skikkelig svært! Med min tålmodighet kan det rett og slett ikke skje fort nok!

Jeg har langt fra grønne fingrer, men synes det er befriende herlig å putle på ute i hagen, når hverdagene ellers tilbringes på et kontor foran pc-skjermen. Skal være ærlig å innrømme at langt fra alle mine blomsterprosjekt er vellykket, men jeg prøver så godt jeg kan, og blir utrolig glad når jeg kan ta med blomster fra hagen og pynte inne. Det gir en herlig følelse av tilfredshet. Akkurat som når grønnsaksfrøene spirer og gror og jeg kan høste fra egen hage til middag.

Nå høres det ut som jeg gjør det hele tiden, det er dessverre ikke tilfellet, men denne sommeren fikk jeg i alle fall til store planter med ulike krydderurter, og de har vi brukt masse av :)

Smart skittentøykurv

I den grad en skittentøykurv kan være smart... Med litt fiksing ble det i hvert fall en smart løsning for skittentøykurven.

For da vi skulle ha attpåklatten vår, og måtte montere opp stellebord på det lille badet, måtte det stå der skittentøykurven hadde hatt sin faste plass i mange år. Og med et lite bad tvang det frem kreative løsninger, spesielt for skittentøykurven sin del, for vi måtte jo fremdeles ha et sted å legge de skitne klærne, spesielt med en liten baby i huset.

Løsningen ble at jeg kjøpte en helt vanlig kurv på Skeidar og monterte på hjul. Da fikk den akkurat plass under stellebordet, og kunne trilles inn og ut - genialt, synes i hvert fall jeg da :) Det eneste som er å si på løsningen er at kurven skulle vært større...



Kurven er av et mykt flettet materiale så jeg måtte montere på en tynn treplate (mdf) på innsiden slik at hjulene sitter godt festet.

Løsningen fungerer fint og er vel verd å prøve hvis du må spare plass :)

Idyllisk i havgapet

Ingenting er som å våkne en solskinnsdag til sauebreking og måseskrik, og vite at du har hele dagen til å bare nyte de vakre og fredfylte omgivelsene. Akkurat da gjør det ingenting at minstemann står i sengen før kl 0700 og roper "mamma, nam!"

Bildene her er fra akkurat en slik dag på landstedet vårt i havgapet. Der går sauene på beite like ved og vi kan legge søndagsturen innom bonden og kjøpe egg. Rett og slett sjarmerende!

Søndagsturen denne gangen gikk til sauebeite ut mot havet. Guttene elsker å få dem til å komme bort til gjerdet og konkurransen dem i mellom er hard - for det gjelder å få dem først bort til seg. Ulike teknikker er prøvd, og hittil er erfaringen at en knitrende pose virker best. Men stor var overraskelsen da mutteren plutselig begynte å kalle på sauene og rope pææla, pælla,pælla - og det virket. De kom løpende!

"Mamma ka é det du gjør?" Og jeg måtte da fortelle at det var en av de første tingene jeg lærte på mormors gård, det å kalle på sauene. Ble faktisk ganske stolt over at jeg fremdeles hadde teken, for sauekalling har jeg sikkert ikke prøvd siden jeg var 8, og da kan jeg ikke huske om det virket...



De flotte øyeblikkene i havgapet sammen med sauene ble foreviget, guttene koste seg, jeg koste meg og det så faktisk ut som sauene både likte skiven med leverpostei som var igjen i matpakken, og satte pris på selskapet.

Nå er helgen over og jeg har plantet stauder, hekk og magnolia, så nå er det bare å glede seg til sommeren igjen :)

Deilige strikketøfler

Etter mange måneder med regn, regn og atter regn kommer det 4-5 fantastiske solfylte høstdager, og da er jeg selvsagt hjemme med syke barn. Det er utgjort!

Men ingenting er så gale at det ikke er godt for noe, heter det vel, og det stemmer. De kalde fine dagene fører jo med seg kalde føtter og nå har jeg fått strikket ferdig to par tøfler til de største guttene mine.

Det er kjempelett og går fort som bare det. Min kjære søster har lært meg å strikke disse tøflene, for hun har en superflink strikkende svigermor som produserer alle mulige fine strikkeplagg.

Oppskrift
Sånn noenlunde, for en ordentlig oppskrift har jeg ikke. Legg opp antall masker etter hvor store tøflene skal være og hvor tykt garnet er (se på garnnøstes strikkefasthetsanvisning). Til de store tøflene (ca str. 40) la jeg opp 50 masker og strikket på pinne nr. 4 (Mor Aase ull).

Strikk frem og tilbake så langt som du ønsker å ha dem og strikk så inn på fem pinner. Strikk rundt og rundt til du vil begynne å felle. Til slutt syr du sammen bak i helen og vips en deilig varm tøffel.

Nå skal jeg strikke meg et par selv også, og kanskje blir det noen julepresanger etterhvert...

Tanken med den gule stripen på hælen er at det skal være lett å kjenne igjen hvilke tøfler som er dine, mine og sine. Tøflene er fine å pynte med heklede blomster, knapper osv. Og så er det så fint at en kan få brukt opp alt restegarnet som ligger i kurven etter alle de store prosjektene som ikke har blitt helt ferdige :)

Tusen takk min kjære lillesøster - nå er jeg virkelig igang med strikkingen!

Sommeren er definitivt over

Ja, dessverre! Men bildene har vi enda, om ikke på netthinnen så i hvert fall i det elektroniske fotoalbumet. På en skikkelig regnværsdag som denne blir jeg utrolig glad, og kjenner at jeg smiler når jeg sitter og blar gjennom sommerens forevigede gleder. Barna som leker i sjøkanten, blomstene på epletreet og vårens store glede - tulipanene. Og så rosene da, som står i mot regn, vind og tidlige høststormer - de tviholder på kronbladene og blomstrer og knopper seg fremdeles. For en ståpåvilje :)

En herlig tulipan

Dette er faktisk mitt første blogginnlegg på bloggen min. Bloggen som jeg ikke helt føler er ferdig, men det blir den kanskje aldri heller. Kanskje er det med bloggen som med huset, vi pusser opp, endrer farger og bytter ut puter og tepper for å matche årstid, humør og trender. Det skjer garantert med bloggen min også, på sikt!

En av rosene som for et par uker siden fremdeles hadde kronblader på.

Men i hvert fall, jeg har veldig lyst til å dele bilder og tanker med dere som jeg allerede kjenner, men som jeg ikke får anledning til å treffe så ofte, og dere som jeg enda ikke kjenner :)

De utrolig flotte blomstene på epletreet på forsommeren.